~~Bergeland Blomsterdekoratør Vgs2 ~~

mandag 31. mai 2010

SLUTTVURDERING I PRODUKSJON OG PRODUKTUTVIKLING

OPPGAVE
I denne oppgaven skulle jeg lage et produkt som jeg ville ha sluttvurdering i. Da valgte jeg først å lage en tett bukett. Så jeg begynte me å lage en konstruksjon som skulle gjøre det lettere å lage buketten. Men så fant jeg ut at den konstruksjonen som jeg lagte var litt vanskelig å bruke til bukett, så da ville jeg lage en dekorasjon me den. Så jeg lagte meg nye skisser og fikk heller vurdering på dekorasjonen :)

KOMPETANSEMÅL
produksjon:
- Planlegge,gjennomføre og vurdere egne arbeid med ulike råvarer.
- Bruke verktøy, materialer og teknikker på en forsvarlig måte.
produktutvikling:
- Lage og bruke arbeidstegninger, skisser og annen visuell informasjon.

EGNE MÅL
- Jeg vil ekserimentere med levende materialer.
- Jeg vil lære lokale og vitenskaplige navn på botaniske materialer.

PRODUKTET
Slik så den første skissen ut. Den ble en god del endret på og den gikk fra å være en bukett til en dekorasjon.



















Her er den nye skissen av dekorasjonen :)














Og her er sluttresultatet på dekorasjonen :)










































Karakter produksjon: 6
Karakter Produktutvikling: 6

KALKULASJON

Navn

Antall

Pris

Totalpris

Salal

6

8,-

48,-

Bladlilje (Hosta)

1

25,-

25,-

Rose (Rosa Illios)

3

25,-

75,-

Gerbera

1

25,-

25,-

Steelgress

5

4,-

20,-

Bjørnegress

2

2,-

4,-

Flexigress

1

12,-

12,-

Marikåpe (Alcemille)

4

15,-

60,-

Ornithogalum

4

15,-

60,-

Coral Fern

6

8,-

48,-

Iris

1

25,-

25,-

Busknellik(Dianthus Baratus)

1

20,-

20,-

Brudeslør (Gypsophila)

1

50,-

50,-

Oasis

1

5,-

5,-

Skål

1

55,-

55,-

TOTALSUM



532,-

Runder opp prisen : = 535,-

STIL
Jeg har laget en dekorasjon som har en dekorativ stil. :)

EGENVURDERING
Jeg syntes at hele prosessen gikk greit, men var litt urolig når jeg ikke fikk til å lage buketten som den skulle bli. Men syntes at det var bra at jeg heller lagte en dekorasjon. Jeg var jo ikke helt fornøyd med den, men etter vurderingen så fikk jeg mange gode tilbakemellinger som gjorde at jeg ble mer fornøyd med produktet :)

tirsdag 25. mai 2010

POTTEPLANTER (til bruk inne/ ute) OG SOMMERBLOMSTER

OPPGAVE
Oppgaven går ut på at jeg skal velge ut noen Potteplanter ( til bruk inne/ ute) og sommerblomster, og så skal jeg skrive hvilke stell de forskjellige blomstene skal ha og hvilke sykdommer de enkelte blomstene kan få.

Kompetansemål:
- Forklare varebehandling og gi relevant informasjon om planter, blomster.

Egne læremål:
- Jeg vil lære hva som er typisk sommer blomster og potteplanter(til bruk inne/ute).
- Også lære meg hva som er viktig å vite om disse blomstene.


POTTEPLANTE

Botanisk:
Hydrangea

Norsk:
Hortensia

Stell:
Hortensia skal ha delvis skygge og fuktig. Veldrenert jord liker den. Passer fint i potter, urner, bed og som snitt blomst.





POTTEPLANTE

Botanisk:
Fuchsia

Norsk: Bloddråpe

Stell:
Den skal vannes regelmessig, etter blomstring minskes vanningen. Trives godt i lys. jorden skal være næringsrik og veldrenert. Passer fint i urner, balkongkasser og ampler.





SOMMERBLOMST

Botanisk:
Calendula

Norsk: Ringblomst

Stell:
ringblomsten trenger god næringstilførsel og visne blomster skal fjernes regelsmessig. Den liker seg best på en plass der hvor det er solrikt og en varm plass.





SOMMERBLOMST

Botanisk:
Pelargonium

Norsk:
Pelagonia

Stell:
Pelagonia skal tørke lett ut mellom hver vanning. Hvis Pelagoniaen har tilbrakt vinteren inne og skal settes ut til sommeren bør den først plantes der hvor det er skygge de første 14 dagene, hvis ikke vil den reagere på solen og få svidde blader. Men når blomsten har vendt seg til ute kan den fint settes i solen.





SOMMERBLOMST

Botanisk:
Campanula cochleariifolia

Norsk: Campanula

Stell:
Liker en solrik og varm plass. Den skal vannes i tørkeperioder.
Passer fint i bed og sammenplatninger.




SOMMERBLOMST

Botanisk:
Surfinia

Norsk:
Petunia

Stell:
Petuniaen liker å få mye sol, også at jorden er veldrenert og næringsrik.




SOMMERBLOMST

Botanisk:
Sanvitalia sunbini

Norsk:
Sanvitalia

Stell: Trives i sol eller halv skygge. Skal vannes regelmessig.
Passer fint i bed og potter.





SOMMERBLOMST

Botanisk:
Osteospermum

Norsk:
Spansk Margeritt

Stell:
Blomsten liker det solrikt og varmt. Den trenger rikelig med gjødsel og regelmessig vanning, den tåler ikke stående fuktighet.






SOMMERBLOMST

Botanisk: Argyranthemum

Norsk:
Margeritt

Stell:
Blomsten liker det solrikt og varmt. Den trenger rikelig med gjødsel og regelmessig vanning, den tåler ikke stående fuktighet.




SOMMERBLOMST

Botanisk: Argyranthemum

Norsk: Margeritt

Stell:
Blomsten liker det solrikt og varmt. Den trenger rikelig med gjødsel og regelmessig vanning, den tåler ikke stående fuktighet.






NB!
De blomstene som ikke får den stellen som de trenger blir utsatt for sykdommer, somregel lus eller meldugg. Derfor er det veldig vikting å vite hvilke stell den blomsten du kjøper skal ha, slik at den kan leve lengst mulig :)

MELMYGG












BLADLUS













HVA FIKK DEG
TIL Å VELGE SOM DU GJORDE?
Jeg valgte disse blomstene fordi jeg ikke viste hva de heter og hvilke stell de trenger. Det er andre blomster også som jeg ikke er helst sikker på. men kom opp med å velge disse 10 :) fordi det der disse blomstene jeg har sett mye til å ønsker å lære litt mer om dem :)

KILDER
- Blomsterleksikon, gyldendals hagebøker
- Plants from Holland
- http://farm1.static.flickr.com/118/260213557_e72f5417f5.jpg (melmygg bildet)
-http://www.chnf.dk/aktuelt/loevs06/bladlus849.jpg( bladlus bildet)
Resten av alle de andre bildene har jeg tatt selv :)

EGENVURDERING

Jeg syntes det har godt greit med denne oppgaven, men syntes også at det var litt vanskelig å finne ut hvilke stell de forskjellige blomstene trenger. Jeg syntes jeg har gjort en god innsats :)
Var kjekt å kunne gå ut å finne blomster som vi kunne bruke i bloggen, kunne ta egne bilder :) enn å lete på nettet etter de forskjellige blomstene.. :)

onsdag 19. mai 2010

TEMA: Brudebinderi

UKE 19 og 20

Disse to ukene skulle vi lage noe innen brudebinderi, som vi også skulle ha en vurdering på. Denne gangen bestemte jeg meg for å ikke lage en helt vanlig brudebukett, jeg ville lage noe som jeg aldri hadde laget før.

Det første som jeg lagte var en brude vifte. Jeg ble fornøyd med den utsenemessig, men tektninsk så var jeg ikke fornøyd. Jeg skulle ha laget skaftet litt sterkere, fordi alle blomstene på toppen gjorde at det ble for mye vekt og dabegynte viften å bøye seg. Nå vet jeg det til neste gang jeg skal lage en vifte. :)




























































Siden jeg ikje ville ha viften til vurdering så tenkte jeg at jeg villle lage noe annet som jeg ikke hadde laget før og kunne ha vurdering på.





Jeg valgte å lage et brudesmykke. Grunnen til det var at jeg ville prøve å lage noe nytt og ville prøve å få et godt resultat ut av det.
Det jeg gjorde var å lage skisser til hvordan jeg ville lage brudesmykket. Det måtte også kunne passe til brudekjolen og bruden. Bruden hadde en veldig enkel kjole uten stropper. Bruden var også kraftig bygd og trengte da en størrelse på smykke som passer til henne.








Her er det en skisse av brudekjolen og hvordan smykke ville sett ut på bruden.





















Her er det en skisse av smykke som viser litt mer detaljer.























Her er jeg blitt ferdig med smykket.


























Jeg fikk madelen i klassen til å stå prøvemodell me smykket på.
¨



















Det jeg gjorde når jeg skulle lage smykket var å tvinne sammen masse vikletråd til det ble langt nok til å bli ett smykke. så passet jeg godt på at det ikke var noen skarpe kanter. Jeg la et hvitt bånd på vikletråden slik at når jeg rultet vikletråden så ble det slik at båndet låg inni. Etter det begynte jeg å lime og tvinne på grønt og blomster. Jeg plasserte materialene slik at utrykket ville bli godt å se på. :) Jeg ble også veldig fornøyd med dette brudesmykke :)

mandag 3. mai 2010

Sørge og - minnebinderi uke 17 - 18

Disse ukene skulle vi få jobbe med det vi ville øve på innen sørge og minnebinderi.
Da valgte jeg å jobbe med bårebukett, båredekorasjon og asymetrisk krans.

EGNE LÆREMÅL
- øve på å lage forskjellige ting innen sørge og minnebinderi.



På Bårebukett å båredekorasjon jobbet jeg alene på. Og jeg har bare bilder av Bårebuketten, fordi båredekorasjonen ble jeg ikke helt ferdig med.































På den ene kransen jobbet jeg sammen med Olaug og madelen.
Vi så at proposjonene paste ikke. Kransen ble altfor liten i forhold til "dekorasjonen" så det er det vi trenger å øve mer på, å få de rette proposjonene. men ellers syntes jeg den ble fin.























På den andre jobbet jeg sammen med anita. Denne gangen gikk d bedre men har forsatt ikke helt de rette proposjonene, det ble en ballform og ikke en korsaktige form som den egentli skulle ha.






























































Her har jeg laget en vegetativt krans.









Egenvurdering:
Jeg syntes at det har gått vedlig greit, men tror jeg trenger å øve en del på de forskjellige tingene. Det har vært to kjekke og lærerike uker.

onsdag 28. april 2010

Praksis - tema TRENDER

Oppgave:
Vi fikk i oppgave om å følge med på trender som er inn i vår.
Vi skal følge med i butikken som vi er utplassert i om hva som er inn.
Vi skal også finne et blomster bilde i en bok, og finne et spessielt bilde som vi vil analysere.


Egne mål:
- Lære å bruke digitale verktøy.
- bli bedre i å analysere arbeider.

I butikken, Floriss Bryne.
Jeg la merke til at det var mange lyse farger i butikken. Potter/vaser, Snittblomster og potteplanter var mesteparten bare lyse farger.
Potte/ vaser var for det meste hvit og sølv, å litt av svart og grått. Potteplantene var mesteparten av plantene hvite. Snittblomster var det myje lyse fager, sommerfarger. Germini, nellik og roser er det som blir brukt mye av i butikken.Man bruker også greine i dekorasjone andre ting. De potteplanten som det er mest av er hortensia og orkideer.







Bilder fra praksis, buketter og dekorasjoner som jeg har laget.



















































Formal dekorasjon " mini orkide"
Form: kvadratformet dekorasjon.
Linje: det er rette linjer og noen brutte linjer.
Overflate: Det er glatte overflater.
Farge: Hovedfargen i dekorasjonen er hvit.

















Form:Dekorasjonen er rund.
Linje:Den har rette linjer.
Overflate: det er både glatte og matte overflater.
Farge: hovedfargen i dekorasjonen er hvit.



























































BILDE FRA BOK.
Form: Dekorasjonen har en rektangelformet form.
Linje:Den har rette linjer og noen få buete linjer.
Overflate:Den har noen matte overflater, men også noen glatte overflater. De blomstene som har glatte overflater har osgå glatte stilker.Det er både åpna blomster og lukkede.
Farger: rosa er hovedfargen.

mandag 22. mars 2010

Høy bukett

De gule blomstene er freesia og det grønne er panicum






LÆRINGSOPPDRAG I PRODUKTUTVIKLING

VÅRENS FLOTTE BLOMSTER
Vi har fått i oppgave om å skrive og lære om vårens løk og knoll blomster. Vi skal da skrive norsk navn og botanisk navn på dem, og ha bilder til. Lage skisser av ideer til plantegrupper av plantene. Vi skal ikke bare skrive om blomster som er vanlige på våren men også busker/ trær som også er vanlige på våren.

Kompetansemål
- Lage og bruke arbeidstegniner, skisser og annen informasjon.
- Kunne lære lokale og vitenskaplige navn på botaniske materialer.

Egne læremål!
Jeg vil lære meg de norske og botaniske navnene på de vanlige vår blomstene og busker/ trær.
Jeg vil også lære meg hvordan di skal stelles og hva de kan brukes til, eks. blomstergrupper.

HVA ER LØKK- OG KNOLLVEKSTER?
løk- og knollvekster er egentlig også stauder, for de lagrer vann og næring i underjordiske rot- eller stengeldeler. De overjordiske delene (blomsten) visner etter avblomstring.
Man skiller mellom hardføre og lite hardføre løk- og knollvekster. Eks. påskeliljer, snøklokker og krokus er hardføret og klarer og overvintre selv i våres barske klima, mens gladiolus og georgine er lite hardføret og må derfor tas opp etter første frostnatt og oppbevares tørt.

BLOMSTER
Blomser som blomstrer tidlig på våren.


Norsk navn: Påskeliljer, trompetnarsiss

Botanisk navn: Narcissus Pseudonarcissus

De kan er store og kan være i forskjellige farger, gule, hvite, en- eller tofargede. De dufter godt og har en stjerneformet hovedkrone og en trompetformet bikrone.
Hele blomster er giftig.
Kan brukes til: Buketter og til plantegrupper.







Norsk navn:
Snøklokke
Botanisk navn: Galanthus nivalis

Blomstene er små og hvite, trakt- til klokkeformerte og har en grønn stripe på de indre blomsterbladene. Og de er duftende. De små, smale, grasgrønne blader. Bladene forsvinner etter avblomstring. De klarer seg fint selv og de liker seg best på plasser der det er vårlyst og kjølig.

Kan brukes til: Buketter, men har ikke så god holdbarhet. Er også fine til å bruke til plantegrupper.








Norsk navn: Vårkrokus
Botanisk navn: Crocus vernus
Kan være store, alt etter sorten hvite, gule, lys fiolette eller blåfiolett og de er trektformede.
Bladene er graslignende, mørk grønne, med hvit midtstripe og den stripen gulner raskt etter avblomstring.
Den vil ha det varmt, solrikt til lettskygge. Blomsten har sideknoller og trenger gjødslig i begynnelsen av mars.
Kan brukes til: De er fine til å bruke i plantegrupper.



Norsk navn: Armeniaperleblomst

Botanisk navn:
Muscari armeniacum

Blomsene er små, mellomblå, klokkeformede med hvit rand. Bladene er lilljeformet og grasgrønne. det er 2- 3 stengler pr løk. Plantene er giftige. Trenger full sol og varmt. Middels tørr jord til vanlig god jord.

Kan brukes til: Jeg ville brukt perleblomsten til blomstergrupper.







Norsk navn: Tulipaner
Botanisk navn: Tulipa hybrider

De har stive stengler og har ofte forskjellige farger. Bladene er brede og tungeformede, de er også grågrønne. De kan bli 50 - 60 cm. De vil ha det solriktr til lettskygget og ha vanlig god, sandholdig leirjord.

Kan brukes til: plantegrupper og buketter.



Norsk navn: Sibirblåstjerne
Botanisk navn: Scilla sibirica

Blomstene e små, blå og stjerneformete. Bladene er liljeformete og grasgrønne. De vil ha det solrikt til halvskygget og vårvarmt. Middels tørr til vanlig jord.


Kan brukes til: Plantegrupper








Norsk navn: Sibiriris

Botanisk navn: Iris Sibiriris

De kan være hvite, fioletter og blå, og har ofte vakre tegninger. De dufter. Bladene er grasaktige og de får vakre høstfarger.
De vokser langsom og i tette tuer. De krever god vann- og næringstilførsel.Vanlig god til middels fuktig, næringsrik leirjord. De trenger det solrikt til halvskygget, kjøligt.
Kan brukes til: Plantegrupper og små buketter.







Norsk navn: Storvinterblomst
Botanisk navn: Eranthis Hyemalis

Blomstene er lyse gule, skålformede. De dufter og de er omgitt av en
krans av grønne høyblad.

De er teppedannende og liker og ha d lyst om våren, men også halvskygget til stygget, de liker også at jorden er vanlig god til middelstørr, porøs.

De kan brukes til: Plantegrupper.





Her er det noen ideskisser av plantegrupper og begrunnelse av hva man kan gjøre.


















Busker/ Trær
De typiske busker og trær som kommer på våren har som regel blomster som blomstrer før blokkene.
Her er det noen av vårens busker/ trær.

Dette er en blomsterbusk
Nosk navn: Vårgyvel

Botanisk navn: Cytisus x praecox

Hvor bør den plantes?: Den krever lett og gjennomtrengelig sandjord. Den bør dyrkes på en varm og beskyttet plass.

Busken kan ca bli 1 meter bred og 1 - 1,5 meter høy. Busken er også giftig. Busken kommer litt sent på våren, rundt mai tiden.



Dette er en blomser busk
Norsk navn: Vårkornell

Botanisk navn: Cornus mas

Hvor bør den plantes?: Busken trives best på kalkholdig jord, men er nøysom både når det gjelder jord og vokseplass.

Busken vokser langsomt, men etter hvert blir den vid og veldig fargerik, den kan bli 3 -4 meter høy. Den kommer tidlig på våren, i april har det allerede åversådd med gule blomster. Busken kan plantes både på vår og høst. Det er en busk med små gule blomster på en bar kvist.




Blomster tre
Nosk navn: Magnolia
Botanisk navn: Magnolia Kobus

Hvor bør den plantes?: Dyrkingstedet må være beskyttet og solrigt. jorden må være middels tung, humus - og næringrik og kjemisk noe sur.

Treet har en skjegleformet veks, grenene er glatte og stabile. full utviklet blir kronen omkring 4 meter bred, og den kan bli 6 -8 meter høy.








Blomster tre
Norsk navn: Japansk Kirsebær

Botanisk navn: Prunus serrulata

Hvor bør den plandes?: Bør planes på solrik sted og trives best på kalkrik mineraljord med høy næringinnhold.

Blomstene hart kortvarig blomstring. Den kan bli 3- 4 meter høy og er bred, opprettviksende busk med kraftig, grov grensetting. Den bør plantes om våren, den bør også beskjæres regelmessig etter blomstring.






Den finnes både som busk og som tre
Norsk navn: Rosenmandel

Botanisk navn: Prunus Trioba

Hvor bør den plantes?: må være solrigt og jorden bør ikke være altfor lett, jorden bør være kalkrik og næringsrik.

Når det er en busk kan den bli 1- 1,5 meter høy og med stamme blir dn ca 1 meter høyere. Den bør plantes på våren.


Egenvurdering:
jeg føler at jeg har fått lært myje nytt, og er fornøyd med arbeidsinnsatsen min. Nå vet jeg også ha en løk- og knollvekst er. :)
Jeg kunne nok jobbet mer med å lage litt bedre skisser, og bruke litt mer til på dem.
Kilder:
- Google
- Bøker og blader fra skolen